tirsdag 20. desember 2011

Oppsummering

Et tema i boka, bortsett fra at Veum skal løse saken om at Mons Mæland er borte, er miljøvern og fornybar energi. Vi ser en konflikt mellom miljøvernere som ikke vil ødelegge kysten med vindmøller, og de som vil spare jorda for mange utslipp ved å lage fornybar energi i vindmøller.
Jeg synes boka var veldig spennende. Det tok litt tid før den kom i gang, men når det begynte å skje ting, ble det gøyere å lese. Jeg syntes ikke det var så veldig interessant å lese de kapitlene som kun handlet om organisasjoner, firmaer og miljøvern, men heldigvis var det ikke så mange av dem heller. Så alt i alt synes jeg det var ei god bok som jeg anbefaler å lese, og jeg håper det kommer en film om denne boka også!


Komposisjon

Boka starter ”in meidas res”. Den begynner med at Karin ligger på sykehuset, og vi vet ikke hvorfor. Så begynner Varg Veum å fortelle hvordan ting skjedde. Resten er kronologisk fortalt, med noen frampek i form av innblikk i hvordan det går med Karin på sykehuset, men det er ikke mange. Jeg vil ikke beskrive det som en parallellhandling, for det er så lite det er snakk om. Spenningskurven går jevnt oppover, men det tar litt tid før det kommer ordentlig i gang. Vendepunktet kommer når vi skjønner at det er Bjørn Brekkhus som er morderen, den fredlige pensjonerte politimannen som ingen hadde mistenkt. Det er en del skildringer i boka, og det gjør at vi får en sterkere følelse av å være tilstede i handlinga. Men det er mest scenisk framstilt.

Miljøskildringer

Handlingen foregår i 1998 på vestlandet. Mest på Brennøy i Gulen kommune, men også litt i Bergen. Øya er et lite, forblåst og ganske øde sted, men ganske få innbyggere. Vi er også en del på hytta til Mælands som ligger i Eivindvik, like ved Gulen. Miljøet har en god del å si for handlinga og temaet, for den handler jo om vindmøller, og de er naturlig å legge langs kysten. I tillegg gjør bølger og uvær noen deler av handlingen en god del mer spennende, for eksempel når Bjørn Brekkhus har tatt med seg Karin for å henge henne på korset, og Veum jakter etter ham.


Personskildringer

Varg Veum er en privatetterforsker i femtiårene. Han har tidligere jobbet i barnevernet, og der ble han kjent med sin nåværende kjæreste, Karin Bjørge. Veum er veldig smart og setter opp alle som mulige mistenkte gjerningsmenn. Han er veldig sarkastisk når han snakker, og han bruker mye ironi, akkurat slik vi ser han i Varg-Veum filmene. Varg Veum er en statisk person, som ikke forandrer seg så veldig mye gjennom boka. Han er også en ganske sammensatt person som kan være veldig forskjellig på for eksempel jobb og privat.
Trond Espen Seim som Varg Veum

Karin Bjørge er Varg Veums kjæreste. Hun har også jobbet både i barnevernet og folkeregisteret tidligere. Hun beskrives også indirekte, men hun virker til å være ei snill og grei dame på noen og femti år. Jeg vil si hun er en statisk person.
Lene Nystrøm som Karin Bjørge

Jacob Hamre er sjef i politiet som vi møter i hver eneste Varg Veum-bok. Jeg har ikke nevnt ham i handlingsreferatet, fordi han ikke har så mye å si for selve handlingen. Men han spiller likevel en rolle for boka, fordi han alltid er uenig i Veums meninger og anklager. Han mener at Veum bare skal holde seg unna og la politiet gjøre arbeidet sitt i fred. Endimensjonal, statisk person.
Bjørn Floberg som Jacob Hamre

Mons Mæland får vi får aldri møte, i og med at han er den savnede. Han eier Mæland Areal A/S og ønsker å bygge en vindmøllepark på tomta si på Brennøy. Likevel har han begynt å høre litt på datteren sin, og har begynt å vingle litt mellom å bygge vindmøllepark eller ikke. Hvordan han ser ut, og hvordan personligheten hans er får vi aldri vite.

Ole Rørdal kommer fra Brennøy og er sterkt imot å bygge ut en vindmøllepark. Han blir beskrevet som en ganske barsk fyr, og han snakker nynorsk, som viser at han kommer fra den lille øya på vestlandet. Han er av den litt mer rolige slagen enn sin kompis Stein Stueland, som også er med på å bekjempe vindmølleparken.

Stein Stueland er en stor og sterk type som virker veldig mistenkelig fra starten av. Men vi finner ut av at han er uskyldig i drapssaken, men sprenger broa for å demonstrere mot vindmølleparken. Han er mistenkt gjennom nesten hele boka, og spiller en viktig rolle, men vi får egentlig ikke vite så mye om ham.

Bjørn Brekkhus er den pensjonerte lensmannen i Gulen kommune. I starten virker han helt ærlig og uskyldig, men det viser seg jo til slutt at han er drapsmannen til Mons Mæland, og han dreper også Karin Bjørge. Han er en dynamisk person, som endrer oppførsel etter hvert. I tillegg endrer vi også synet på ham når vi finner ut av hva han har gjort. 

Handlingsreferat fra kapittel 5 og utover

På Brennøy møter han Ole Rørdal, som også er veldig imot utbygginga av vindmølleparken. Han kommer fra Brennøy selv, og vi møter også foreldrene hans, Kristine og Lars Rørdal. Kristine driver et lite hotell på stedet, og Lars er prest og bonde.
Natten før befaringen hører Veum stemmer på utsiden som diskuterer voldsomt. Det er Ole Rørdal, Stein Stueland og Else Mæland. Det viktigste vi får ut av denne diskusjonen er at Ole Rørdal roper ”Vi er da ikke terrorister heller!”
På befaringen neste morgen er hele følget av presse og ulike firmaer og organisasjoner på vei ut til den ytterste delen av Brennøy, der vindmølleparken er planlagt. Ytterst på Brennøy står det et kors, som har stått der som et symbol i mange år. De møter en fortvilet Lars Rørdal som kommer løpende imot dem og roper at noen har blitt korsfestet. Veum løper bort til korset for å se om det stemmer, og på korset finner han en død Mons Mæland.
Stein Stueland er hovedmistenkt gjennom hele boka, men når Veum like etterpå finner ham bundet fast i ei bu, blir det litt større tvil rundt dette. Etter hvert får vi vite at terrorismen som Ole Rørdal benektet var en sprengning av broa mellom Brennøy og fastlandet, som skulle hindre vindmølleutbyggingen. Denne sprengningen er det Stein Stueland som står for, men han dør i forsøket.
I et avhør med Bjørn Brekkhus’ (politimannen) kone, får vi vite at han lenge har vært forelsket i Lea Mæland. Veum kommer med beskyldninger mot Brekkhus. Han har funnet ut av at Mons Mæland har betalt en mann i Sverige store pengesummer, og mistenker at Mons og Ranveig Mæland hadde leid inn en mann for å ta livet av Lea fot 16 år siden, og at Bjørn Brekkhus var innblandet. Veum beskylder også Brekkhus for å være den som tok livet av Mons Mæland og hang han på korset. Dette ser ut til å stemme, for Brekkhus blir sint og drar med seg Karin ut i båten sin og truer med å drepe henne. Han kjører av gårde mens Veum prøver å finne en båt han kan følge dem i.
Når Veum endelig finner ut hvor de har tatt veien, finner han dem igjen ved korset på Brennøy. Karin er svært skadet, og Brekkhus prøver å henge henne opp på korset. Veum får jaget Brekkhus, og til slutt får han Karin ned på korset.
Så kommer vi tilbake igjen til starten av boka, der Karin ligger på sykehuset. Det er stor usikkerhet om hun kommer til å overleve, og etter å ha lest hele historien, skjønner vi hvorfor. Det ender med at Karin dør.
I slutten av boka drar Varg Veum til Sverige for å finne mannen som Mons Mæland hadde overført penger til. Det viser seg at Lea Mæland ikke er død likevel, men at hun bor i Sverige og er gift med mannen som Mons Mæland hadde overført penger til.



fredag 30. september 2011

Handlingsreferat, synsvinkel og språklige virkemidler

Jeg har lest til og med kapittel 4 i boka, og tenkte å fortelle litt om hva som har skjedd til nå:

Boka starter med slutten av historien.Vi får vite at hovedpersonen, Varg Veumm, sitter på Haukeland sykehus, ved senga til kjæresten Karin Bjørge. Vi får ikke vite hva som har skjedd, men at hun er døende og at Veum selv mener at det er hans skyld.

I neste kapittel går vi tilbake til starten. Veum har fått i oppdrag å løse en forsvinningssak, og det er Mons Mæland, mannen til Karins venninne, som er forsvunnet. Varg og Karin drar til Karins venninne, Ranveig Mæland, si hytte i skjærgården nord for Bergen for å møte henne og få informasjon om saken. Når de kommer dit, møter de Ranveig og pensjonert lensmann Bjørn Brekkhus.

Mons Mæland hadde forsvunnet lørdag kveld (et par dager i forveien), uten å legge igjen et eneste spor. Det kommer også opp en annen sak. 16 år tidligere hadde Lea Mæland, som var den tidligere kona til Mons, også forsvunnet, og ingen hadde noen gang funnet ut av hva som hadde skjedd med henne. Et par år etter forsvinningen hadde hun blitt erklært død, og man regnet med at det var en drukningsulykke, eventuelt selvmord på grunn av sterke fødselsdepresjoner og fordi hun slet en del psykisk.

Vi får også vite at Mons Mæland eier et selskap som heter Mæland Areal AS. Han har kjøpt opp et landstykke på Brennøy i Gulen kommune, der han lenge har planlagt å bygge en vindmøllepark. Sønnen hans Kristoffer på 26 år er en av lederene for prosjektet sammen med faren. Men mange er sterkt imot vindmølleparken, blant annet Mælands 20 19 år gamle datter Else. Ranveig forteller at Mons har begynt så vidt å høre på mange av Elses meninger om vindmøllene, og at han så vidt har begynt å skifte mening.

Veum finner ut av at det skal være en befaring på Brennøy førstkommende onsdag, i forbindelse med vindmølleparken. Der vil det sannsynligvis være både folk som er for og imot byggingen av parken, og Mæland har en viktig rolle. Derfor bestemmer Veum seg for å undersøke saken nærmere, før han drar til Brennøy for å se om Mons Mæland vil dukke opp der på onsdagen.


Mye av handlinga foregår i Eivindvik i Gulen.

Mons Mæland hadde planer om å bygge en vindmøllepark på en av de forblåste øyene i Gulen.



Boka har en personal synsvinkel, 1. person. Handlingen blir sett gjennom fortellerens (Varg Veums) øyne, og er skrevet i "jeg-form". Det er altså hovedpersonen som er forteller og jeg-personen i boka.

Jeg synes egentlig det var litt vanskelig å finne virkemidler. Her har jeg nevnt de jeg kunne finne:
- Tittelen på boka er allegori. "Vi skal arve vinden" er et bilde på noe annet, og noe større, enn meningen med den enkle setningen.
- Det brukes også noen sammenligninger, som for eksempel "som et lite barn", og noen metaforer.
- Finner noen besjelinger, som for eksempel "regnet pisket på ruta".
- Ironi og sarkasme brukes en del av personene i boka.

torsdag 29. september 2011

Vi skal arve vinden

Siden jeg bare har lest noen få sider i starten av boka, og ikke vet så mye ennå, skriver jeg det som står på baksiden av den:

"Varg Veums venninne Karin Bjørge ligger livstruende skadet på sykehuset, og Veum må innrømme det: Skylden er hans. Alt startet med en tilsynelatende uskyldig forsvinningssak. Mannen til en av Karing venninnger var blitt sporløst borte, noen få dager før han skulle delta på en befaring på tomten til en planlagt vindmøllepark. Etterforskningen fører bergensdetektiven inn i en konfliktmettet sak der miljøterrorisme, religiøs fanatisme, frynset forretningsmoral og en uløst forsvinningsgåte fra fortiden er viktige bestanddeler. Så dukker det første liket opp - festet til et kors, vendt ut mot havgapet..."