Boka starter ”in meidas res”. Den begynner med at Karin ligger på sykehuset, og vi vet ikke hvorfor. Så begynner Varg Veum å fortelle hvordan ting skjedde. Resten er kronologisk fortalt, med noen frampek i form av innblikk i hvordan det går med Karin på sykehuset, men det er ikke mange. Jeg vil ikke beskrive det som en parallellhandling, for det er så lite det er snakk om. Spenningskurven går jevnt oppover, men det tar litt tid før det kommer ordentlig i gang. Vendepunktet kommer når vi skjønner at det er Bjørn Brekkhus som er morderen, den fredlige pensjonerte politimannen som ingen hadde mistenkt. Det er en del skildringer i boka, og det gjør at vi får en sterkere følelse av å være tilstede i handlinga. Men det er mest scenisk framstilt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar